Jens går ned en gate i sentrum en dag, da han tilfeldigvis ser sin gamle venn fra videregående, Harry, et stykke opp foran seg. «Harry, Harry, hvordan har du det?» spør han sin gamle kompis etter å ha fått hans oppmerksomhet.
«Ikke så bra,» sier Harry.
«Hvorfor ikke? Hva har skjedd?» spør Jens.
«Vel,» sier Harry, «jeg gikk konkurs, og jeg trenger å forsørge familien min. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.»
«Kunne vært verre,» svarer Jens rolig. «Kunne vært verre.»
En måned eller no senere møter Jens igjen Harry på en restaurant. «Og hvordan er ting nå?» spør han.
«Fryktelig!» sier Harry. «Huset vårt brant ned i går kveld.»
«Kunne vært verre,» sier Jens, igjen med total ro, og går tilbake til sitt.
En måned senere treffer Jens på Harry for tredje gang. «Vel, hvordan går det?» spør han.
«Åh!» sier Harry. «Ting blir bare verre og verre. Det er en tragedie etter den andre! Nå har kona forlatt meg!»
Harry nikker på hodet og gir sitt vanlige optimistiske tilsynelatende lille smil, akkompagnert av de vanlige ordene hans: «Kunne vært verre.»
Det kunne vært verre…
Denne gangen griper Harry Jens i skuldrene.
«Vent litt!» sier han. «Du skal ikke unnslippe så lett denne gangen. Tre ganger i løpet av de siste månedene har vi støtt på hverandre, og hver gang har jeg fortalt deg den siste katastrofen i livet mitt. Hver gang sier du den samme tingen: «Kunne vært verre.»
«Denne gangen vil jeg at du, for Guds skyld, Harry, skal fortelle meg: hvordan i himmelens navn kunne det ha vært noe verre?»
Jens ser på Harry med det samme lille smilet. «Kunne vært verre,» sier han. «Kunne ha skjedd med meg.»
Har du lest Verdens beste vits?
Du MÅ også få med deg vitsen om de to tvillingbrødrene som møtte mannen med ljåen.
