Det var en gang to tvillinggutter på seks år som hadde utviklet ekstreme personligheter. Bekymret for dette tok foreldrene de til en psykiater. Den ene var en stor pessimist mens den andre var total optimist.
Først behandlet psykiateren pessimisten.
I et forsøk på å lysne opp hans syn på livet tok psykiateren ham til et rom fylt med leker.
Men i stedet for å rope ut av glede, sprakk den lille gutten i tårer. «Hva er grunnen til at du er lei deg?» Spurte psykiateren.
«Vil du ikke leke med noen av lekene?»
«Jo» sa den lille gutten, «men hvis jeg gjør det, vil jeg bare ødelegge dem.»
Deretter behandlet psykiateren optimisten.
I et for søk på å dempe litt på hans totale optimistiske væremåte, tok psykiateren ham til et rom som var stablet til taket med hestegjødsel.
Men i stedet for å rynke nesen i avsky, klatret den optimistiske gutten til toppen av haugen, og begynte med glede å grave med bare hendene.
«Hva gjør du?» spurte den forvirrede psykiateren.
Den lille gutten svarte: «På grunn av all denne gjødselen, må det være en ponni her et sted!»
