To karer går gjennom skogen en dag når de snubler over et stort, dypt hull.
Den første fyren kikker ned i det og sier: «Wow! Det ser dypt ut.»
Den andre fyren sier: «Ja, det ser slikt ut. La oss kaste noen småstein nedi og se hvor dypt det er. Vi kan fortelle dybden med hvor lang tid det tar før vi hører lyden fra når småsteinene treffer bunn.»
Så de plukker opp noen småstein og kaster dem inn og venter. Ingenting. Det er ingen lyd.
Den første fyren sier: «Jeeez. Det er virkelig dypt.»
«Jeg vet, la oss kaste en av disse store steinene nedi. De bør lage en lyd.»
Så de henter et par fotballstore steiner og kaster dem ned i hullet og venter… og venter… Igjen, ingenting.
De ser på hverandre med forbauselse. Så får den første fyren et bestemt blikk i ansiktet og sier: «Hei, i ugresset der borte, så ligger det en jernbanesville. Hjelp meg å bære den over hit. Når vi kaster den nedi så må den lage noe støy.»
Så de to drar det tunge sville bort til hullet og skyver den nedi. Nok en gang kommer det ikke en lyd fra hullet.
Plutselig, ut av skogen i nærheten, dukker det opp en geit som løper fort som vinden. Den suser mot de to mennene og rett forbi dem. Den løper så fort det er mulig som beina vil bære den. Plutselig hopper den opp i lufta og inn i hullet.
De to mennene er overrasket over hva de nettopp har sett og ser på hverandre i forbauselse.
Deretter, ut av skogen, kommer en bonde og da han oppdager de to mennene så slentrer han over til dem og spør: «Hei, dere to gutter; har dere sett geiten min her ute?»
Den første fyren sier: «Det kan du vedde på at vi har gjort! Sprøeste ting jeg noensinne har sett. Den kom løpende som en gærning og hoppet rett ned i dette hullet og forsvant!»
«Nja», sier bonden, «Det kan ikke ha vært geiten min. Geiten min var nemlig lenket til en jernbanesville.»
Sjekk ut flere vitser og gåter her
