En velstående gammel dame bestemmer seg for å dra på fotosafari til Afrika og tar med seg puddelen sin for selskap.
En dag da puddelen jager noen sommerfugler oppdager den etter en stund at han er kommet bort i fra sin eier.
Vandrende rundt oppdager han en leopard som ser veldig sulten ut og som raskt beveger seg mot han.
Puddelen tenker: «Å, å!»
Han legger merke til noen bein liggende på bakken like i nærheten, og slår seg
umiddelbart ned for å tygge på beinene med ryggen til den nærliggende leoparden.
Akkurat da leoparden er i ferd med å hoppe på han, utbryter puddelen høyt, «Wow, dette var en deilig leopard! Jeg lurer på om det er noen flere rundt her?»
Når leoparden hører dette, stopper han opp midt i angrepet, blir plutselig litt redd og løper raskt bort og gjemmer seg blandt trærne.
«Puh!», sier leoparden, «Det var nære! Den puddelen hadde meg nesten!»
I mellomtiden, har en ape sett hele scenen fra et nærliggende tre, tenkte at han kan bruke denne kunnskapen til god nytte og bytte den for beskyttelse fra leoparden.
Så han forter seg til leoparden for å snakke med han. Puddelen har sett at apen har gått etter leoparden med stor fart, og forstår at noe er i ferd med å skje.
Apen treffer leoparden og forteller hva hva som har skjedd og gjør en avtale med leoparden angående beskyttelse.
Leoparden er rasende av å bli lurt av og sier: «Her, ape, hopp opp på ryggen, så kan du bli med meg og se meg tygge den puddelen til tusen biter!»
Nå ser puddelen leoparden komme med apen på ryggen tenker han: «Hva skal jeg gjøre nå?», men i stedet for å løpe, setter hunden seg med ryggen til leoparden igjen og later som om han ikke har sett dem enda, og venter til de kommer akkurat nær nok til å høre.
«Hvor er den jævla apen?» sier puddelen. «Jeg sendte jo ham av gårde for over en time siden for å bringe meg en ny leopard!»
